Rosemaling / The art of flower-decorative painting

Rosemaling i Norge / The art of flower-decorative painting in Norway

Rosemaling er en form for dekorasjonsmaling som oppstod på den norske landsbygda mellom ca. 1740 og 1850. Maleformen var påvirket av rokokkoen, og selv om rosemaling ikke noe særnorsk fenomen, fikk den gode vekstvilkår i Norge. Motivene er vanligvis frie, svungne blomster som ikke nødvendigvis likner på roser, løvverk og kruseduller i sterke fargekombinasjoner, gjerne i rankeformasjon. Fargene som ble benyttet var ofte nyanser av oker, blått og rødt, og malingen ble ofte laget av kunstnerne selv.

Rosemalingen hadde størst popularitet i Telemark og Hallingdal, men var også vanlig i Numedal og Setesdal og andre dalfører i Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland.

Rosemaling (rose painting) is a form of decorative painting which originated in Norwegian rural valleys from around 1740. to 1850. This paintings were influenced by rococo and even though rosemaling isn’t solely a Norwegian phenomenon, it found good growth conditions in Norway. The motives are free, entwined flowers which not necesseseraly look like roses, foliage and scrollwork in strong color combinations, often in flower formation. The colors which are used are often different shades of ocher color, blue and red and the decorative painting is often made by the artist himself.
Rosemaling gained popularity in Telemark and Halingdal, but it was also very typical in Numedal and Setesdal and other vallyes of Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane and Rogaland.

Rosemalt kubbestol, Gransherad i Telemark. Foto: Synne Folsland Olsen, 2017.

Hva slags gjenstander ble rosemalt? / What kind of objects were being painted on?

De første bygdemalerne dekorerte kirker, hele stuer og møbler for rikfolk. I rosemalingens storhetstid malte folk både vegger, bjelker og takhimlinger i stuene sine, i tillegg til store utstyrskister, senger, kubbestoler, peiser, benker, hyller, dører og annet interiør. I våre dager er ølboller, tiner og andre mindre bruksgjenstander som sleiver, øser og skjeer populære objekter for blant annet turister. Rosemaling ble mer utbredt etterhvert som folk fikk ovner med røykpipe. Tidligere hadde de fleste åpne ildsteder med ljore (åpning i taket), og røyken ville derfor legge seg som et sotlag på vegger og tak og dekke over utsmykkingen.

The first painters decorated churches, whole salons (living rooms) and furniture of the rich people. During the golden era of decorative painting, people had their walls, beams and ceilings painted, also equipment chests, beds, chairs, fireplaces, benches, shelves, doors and other interior. Nowdays beer mugs, tins, and other smaller objects are being painted, such as ladles, wooden laddles and spoons , which are popular objects among tourists. Rosemaling had become more popular after the the invention of ovens with chimneys. Before that, most people had open fireplaces with a smoke vent (opening in the ceiling) and the smoke would therefore cover the decoration on the walls and ceilings.

 

«Rambergstugo», Heddal bygdetun, Notodden i Telemark. Foto: Lisa Amalie Elle, 2012, kilde: Wikipedia.

 

Hva er en ølbolle?  / What is a beer bowl?

En ølbolle eller ølskål er et drikkekar til øl, med eller uten fot. Den er vanligvis laget av tre, men finnes også i keramikk. Ofte tilvirkes treboller av såkalte kåter, som er kuleformede utvekster på trær. Ølbollene har ofte utskjæringer eller er dekorert med maling, og har gjerne et “bollerim” skrevet rundt kanten. Bollerimene er korte, morsomme og/eller frekke tekster eller visdomsord: «Drikk Øllet aff mig, førend det dovner, Og tag din Kiærest i Favn, førend Du sovner, Saa er hun mild, når hun vaagner.», Orkdal (1619).

A beer bowl with or without the foot. It is usually made of wood, but it can also be made of ceramics. It is often made of so called burls, which are deformed rounded outgrowths on trees. Beer bowls are often carved or are decorated with paintings, and often have a have “a bowl verse” written around their edge. The bowl verses and short, funny and/or rude texts or wisdom words: “Drink Beer from me, before it loses its taste, And take your Love close to you, before You fall asleep, So she is gentle when she wakes up.”, Orkdal (1619).

 

Ølbolle med bollerim, Gransherad i Telemark. Foto: Synne Folsland Olsen 2017.

 

Spise- og matlagingsboller er nokså like ølbollene, og det er derfor vanskelig å tidsfeste nøyaktig når de første ølbollene ble laget. Det er funnet boller fra bronse- og jernalder som likner på ølboller, og i vikingtida hører vi fra sagaene at man drakk av treboller. Ølbollene var i bruk til etter reformasjonen, og mange steder på landsbygda ble de ikke skiftet ut før på midten av 1800-tallet. Folk i byene gikk over til keramikk, glass og metall på 1600- og 1700-tallet.

Avlange ølboller med tut ble kalt trøyser, og på Vestlandet hadde de kjenger med krumt håndtak i form av et dyrehode. Det var også på Vestlandet man lagde boller med metallbeslag.

Små boller ble brukt av en person, mens de større ble sendt rundt slik at hele selskapet kunne drikke av dem. Boller på over 5 liter (de største var på opptil 40-50 liter) ble satt på bordet slik at hver person kunne øse opp i sin egen bolle ved hjelp av en ølhane eller ølgås (fugleformet øseskål).

Bowls for eating and drinking are pretty much like the beer bowls, which is why it is complicated to determine exactly when was the first bowl made. There were bowls which were found in the bronze and iron age which looked like beer bowls, and in the viking era we know from the sagas that people were drinking from the wooden bowls. Beer bowls were put to use after the reformation, and in many places on the countryside they were not replaced before the middle of 1800s. People in cities started using ceramics, glass and metal in the 1600s and 1700s.

Beer bowls with a spout were called trøyser (having its origin from the old norse “trog” and the English word “through”) , and in the West part of the country they had a knob with a crank handle in form of an animal’s head. In this part of the country they also used metal fittings.

Small bowls were used by one person, while biggers ones were sent around so that the whole company could drink from them. Bowls bigger than 5 liters (the biggest ones had 40 to 50 liters) were placed on the table so that every person could pour to their own boal with help of chicken or goose-formed pouring bowl.

 

Ølbolle, Gransherad i Telemark. Foto: Synne Folsland Olsen, 2017.

 

Ekstra sterke mannfolk kunne løfte og drikke av 9-litersboller boller med en hånd. På en ølbolle fra Orkdal (1831) står det «Hvo mig tager med een Haand fuldskjenket og drikker, han maa være fuld kar og sikker.». Skikken med å sende rundt bollen døde ut  på grunn av kampen mot tuberkulose.

Extremely strong men could lift and drink from a 9- liters bowl with one hand. On a beer bowl from Orkdal (1831) it says “He who takes me with one hand and drinks from me, has to be the real and sure guy”. The custom of sending the bowl around the company disappeared after the fight with tuberculoses.

 

Tine, Gransherad i Telemark. Foto: Synne Folsland Olsen, 2017.

 

Tradisjonell rosemaling deles inn i 9 stilvarianter:

 

  1. Telemark-stilen. Mest populær. Usymmetriske motiver – uregelmessige blomster, blader og blomster som slynges ut av krusedull. Gjennomskinnelige farger.
  2. Hallingdal-stilen: Symmetriske motiver. Kruseduller slynger seg om sentral blomst. Dekkende farger med rød, mørkegrønn eller blå-grå bakgrunn. Pynt av tak og vegger.
  3. Gudbrandsdal-stilen: Kan være asymmetrisk. Malt motiv ser ut om det er skåret i tre. Akantusranken er sentralt motiv, mer kruseduller og bladverk enn blomster. Tung skyggelegging, tulipaner/roser med 6/8 kronblad. Figurscener. Duse farger, grønt og oker, med fyldige skygger under bladene.

I tillegg finnes Rogaland-, Os-, Valdres-, Vest-Agder-, Romsdal- og Viksdals-stilene.

 

There are 9 styles of traditional decorative painting:

  1. Telemark-style: Most popular style. Asymmetrical motives – irregular flowers, leaves and flowers which are wining out of the scrollwork. Translucent colors.
  2. Halingdagl-style: Symetrical motives. Scrollwork wines around the central flower. Covering colors with red, dark green, and blue-green background.
  3. Gudbrandsdal-style: Can be asymmetrical. Painted motive looks as it had been carved in wood. Acanthus formation is a central motive, more with scrollwork and leaves than flowers. Heavy shading, tulis/oses with 6/8petals. Figure scenes. Dice colors, green and ocher, with rich endshadowing under leaves.

There are also Rogaland, Os, Valdres, Vest-Agder, Romsdal and Viksdal-style.

 

Peis og skap, Gransherad i Telemark. Foto: Synne Folsland Olsen, 2017.

                  

Stol i Telemark. Synne Folsland Olsen, 2017.Vedovn i Telemark. Synne Folsland Olsen, 2017.

 

 

Detalj, stol, Gransherad i Telemark. Foto: Synne Folsland Olsen, 2017.

 

Detalj, bord, Gransherad i Telemark. Foto: Synne Folsland Olsen, 2017.

 

Didn’t understand much of the text? Interested in Norwegian lessons? – from absolute beginners to proficient speakers! Click HERE!

Book you free trial!

 

Leave a Reply

Your email address will not be published.